Verdipapirregisterloven åpner nå for at forskere kan søke om innsyn i ellers taushetsbelagte opplysninger fra verdipapirregisteret (VPS). Lovendringen legger til rette for samfunnsnyttig forskning på slike opplysninger samtidig som hensynene bak taushetsplikten ivaretas på en god måte.

Om lovens vilkår

Verdipapirregisterloven bestemmer følgende om adgangen til å dispensere fra VPS’ taushetsplikt for forskningsformål:

8-3. Opplysninger til bruk for forskning

Finanstilsynet kan bestemme at et verdipapirregister kan gi opplysninger til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt etter § 8-1, når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Til vedtak som nevnt i første ledd kan det stilles vilkår om blant annet hvem som skal ha ansvar for opplysningene, og hvem som skal ha tilgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om sletting av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysninger for øvrig.

Begjæring om dispensasjon fra taushetsplikten i medhold av første ledd skal sendes verdipapirregisteret, som skal gi en tilrådning i saken til Finanstilsynet.

Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

Loven innfører videre taushetsplikt for forskere og andre som utfører arbeid i forbindelse med forskningsoppgaven om opplysninger som de mottar. De kan straffes for brudd på plikten. Resultatet av forskningen kan forskerne offentliggjøre i anonymisert form. Det vises til verdipapirregisterloven § 8-4 for nærmere informasjon om forskeres taushetsplikt.

Loven gir som fremgår adgang til å oppheve taushetsplikten til bruk for forskningsformål «når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser». Loven krever således en helhetsvurdering av om et aktuelt prosjekt er «rimelig» og at det ikke foreligger avgjørende motforestillinger (i loven uttrykt med ordene «ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser»). I uttrykket «rimelig» ligger at forskningsprosjektet er fornuftig å gjennomføre og har gode grunner for seg; det vil blant annet kunne legges vekt på om forskningen har allmenn interesse. Ulempekriteriet tilsier at en må vurdere hvilke motforestillinger som måtte gjøre seg gjeldende. Her vil blant annet personvern og risikomomenter ved utlevering måtte hensyntas. Det fremgår av forarbeidene til loven at det er meningen at dispensasjonspraksis skal være snever og sikre at tilliten til VPS ikke blir svekket.

 

Om søknader

Forskere som ønsker tilgang til opplysninger fra VPS-registeret skal legge fram en fullstendig søknad om innsyn for VPS; en søknad som redegjør for prosjektet, behovet for tilgang til taushetsbelagte opplysninger, vilkår som er nevnt i loven (§ 8-3, 2. ledd gjengitt ovenfor) og hvordan forskerens taushetsplikt for øvrig skal sikres overholdt.

VPS legger til grunn at følgende forhold som et minimum må omtales i søknaden:

  • Begrunnelse for søknaden.
  • Spesifikasjon av hvilke opplysninger søknaden omfatter.
  • Begrunnelse for eventuell søknad om utlevering av personopplysninger. Kan identifikasjon sløyfes?
  • Angivelse av hvordan opplysningene er tenkt håndtert og oppbevart, fysisk og elektronisk sikret, for å ivareta forskernes taushetsplikt.
  • Beskrivelse av hvem som er ansvarlig og hvem som skal se opplysningene. Dersom noen i utlandet skal ha tilgang til dataene skal dette fremgå av søknaden.
  • Angivelse av prosjektets varighet og om opplysningene kan slettes.
  • Dersom prosjektet forutsetter at det etableres kontakt med de som opplysningene gjelder skal dette omtales særskilt.
  • Dersom andre institusjoner eller organisasjoner har vært involvert i forbindelse med prosjektet (for eksempel Datatilsynet, Forskningsrådet, Finansmarkedsfondet), skal dette fremgå av søknaden.

VPS har behov for at søknaden konkretiser så nøyaktig som mulig hvilke opplysninger som trenges for å oppfylle formålet med forskningsprosjektet.

Det kan stilles vilkår for tillatelsen etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Som eksempel på vilkår som kan tenkes fastsatt er vilkår om hvem som skal ha ansvar for opplysningene og hvem som skal ha tilgang til dem, om oppbevaring (lagring), tilbakelevering eller sletting av materiale. Graden av personidentifikasjon skal ikke gå lenger enn hva som er nødvendig for å nå formålet. Derfor kan det kreves at identitetsopplysninger som navn og fødselsnummer skal skjules før opplysninger leveres ut. Det kan være aktuelt å kreve at personer som identifiseres ikke blir kontaktet, slik loven nevner. Når prosjektet er avsluttet kan det stilles krav om at der det er utlevert personopplysninger tas vekk nok detaljer i datasettet til at koblingsparametere forsvinner.

 

Uforpliktende forhåndsuttalelse

Forut for den formelle søknadsprosessen som er beskrevet her, kan forskere be VPS om en ikke-bindende forhåndsuttalelse. Det kan være behov for slik uttalelse mht. hvorvidt det er mulig å framskaffe dataene som ønskes i et prosjekt gjennom VPS og en angivelse av når opplysningene vil kunne gis. Det kan også bes om et kostnadsoverslag fra VPS.

 

Vederlag

Verdipapirregisterloven § 8-5 fastsetter at et verdipapirregister kan kreve vederlag for utlevering av opplysninger. Også VPS’ arbeid med forhåndsuttalelse og søknad om innsyn vil faktureres etter medgått tid. Se VPS Prisliste (henvisning til VPS’ webside, vps.no).

 

Kontaktopplysninger

Søknader og alle andre henvendelser skal sendes til:
kunde@vps.no